Lederens tale:

B.I.F. 1933-2018. 

Hei alle sammen!

I dag feirer vi at Biffen er 85 år.

Historien vår startet 1933 og er året med

New Deal

Roosevelt blir president i USA

Hitler kansler i Tyskland

Quisling stifter nasjonal samling.

Filmen King Kong har verdenspremiere i New York

FM radioen blir oppfunnet

NRK blir grunnlagt

Arnulf Øverland frikjennes i for anklager om blasfemi

Aksel Sandemose skriver janteloven i romanen En flyktning krysser sitt spor

OG

Blylaget Idrettsforening blir formelt stiftet.

Hvis, og jeg sier hvis, hvis B.I.F en har feiret seg selv hvert 5 år siden starten i 1933 så er dette jubileumsfest nr. 17, og denne talen har det samme nummeret i rekken:

Og alt jeg kan si nå om Biffen og historien og storhetstida og fotballkampene og kvinnefotballen, den som ble oppfunnet nettopp her på Blylaget, og tennisturneringene og svømmestevnene og Roald Amundsen Stafetten og friidrett og terrengløp og pappabåter, alt det er antagelig sagt i jubileumstaler før OG nå står det også på  på nettsiden vår.

(en stor takk og en skål for Inge)

Nettsiden er relativt ny, men avis hadde vi helt fra starten i 1933,

BIF.POSTEN het den.

Og her, i jubileumsnummeret fra 1948, kan vi lese at mye er likt etter 15 år:

-Som at medlemmene i 1933 også laget egen flott revy med 1400 tilskuere.

-At det også dengang i 1933 var gutter fra Blylaget som spilte kort.

En sport ikke alle satte like høyt, ihvertfall ikke personen bak signaturen Anti Bridge som ironisk skriver, tydelig lei av kortspill på båten, i bukta, ja til og med på fotball og tennisbane.

«Det er bridgen. Blylaget er bridgen. En Blylagianer gjenkjennes som oftest ved at han er en av utøverne av denne Biffens viktigste «idrettsgren»».

Og på Brennenga da jeg var barn på 60 tallet var det mye bridge, en perfekt sport for besteforeldre der satt de under parasollen med vaskehatter og alpeluer og spilte mens de snakket om sommeren 47 og om hvor varmt det var da, mens de passet oss barna og alle foreldrene hadde tatt på finstasen og dratt på Biffenfest.

Og jeg husker ting som jeg umulig kan huske, som sommeren 47, eller farmor og farfar som leide hos Skaugs og pappa som hadde kajak og traff mamma på Sinding da de var 5. Den gangen det var flere på Sinding enn det var på Sørenga sist søndag. Den gangen det var marked på plassen nedenfor tennisbanen,(der Hanne bor), og mammas kusine Berit debuterte på scenen og sang en liten pike i lave sko.

Det var tider det.

Og sånn er det med historier som fortelles igjen og igjen, de blir en del av oss, de kryper inn under huden og blir der.

Forrige søndag gikk jeg morgentur gjennom skogen, fulgte Korsveien ned til Solbukta og derfra til Sinding. Bukta og fjorden var blikkstille, ikke et menneske, det var bare meg og noen fugler som tok et bad denne vakre morgenen og jeg tenkte at det er helt greit at alle de andre bader i byen, så kan vi Blylagianere ha bukta for oss selv.

Vi blir ikke lenger Nesoddenmestere i hverken svømming eller fotball.

Til gjengjeld er vi verdensmestere i femkamp og hagesport og kapproing i gummibåter til årene knekker og all lufta er ute av båten.

Vi opprettholder ritualer som står som påler gjennom sommeren.

Vi har badeflåte, tennisbane og Blylaget Open

Vi går kyststien og vi holder rekebanket mens Zigge Zagge runger mellom reker og hvitvin.

Og det er nettopp det som er sommer: Gamle sanger om igjen.

Men det er med de gamle sangene som det er med fortellinger; de forandrer seg umerkelig mens tiden går.

Biffen det er oss og når vi blir for gamle og skrøpelige selv for bodga så er det kanskje på tide å gjenoppta bridgen mens vi sitter å over et glass og forteller hverandre om 2018, det året det var så varmt, mens roboten gresser i hagen og noen, yngre enn oss, kanskje svømmer til Svartskog eller padler til Drøbak eller dødser på Ingerstrandbad, hva vet jeg.

Det vil tiden vise. 

Gratulerer med dagen.

Ha en fin fest!!

Og så lar vi det runge:

Zigge Zagge Zigge Zagge oi oi oi

Zigge Zagge Zigge Zagge oi oi oi

BLYLAGET